Sularevet
Sularevet er et av verdens største kjente dypvanns kaldtvannskorallrevkompleks. Selv om revet lenge har vært kjent av forskere og fiskere, ble det ikke dokumentert før Statoil startet arbeidet med rørledningstraseen for ilandføring av gass fra Haltenbanken. Selskapet oppdaget da Sularevet på 280–300 meters dyp nord for Frøya. Revet er 13 kilometer langt, opp til 35 meter høyt og 700 meter bredt, og består av en rekke korallbanker bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa[1] med et hardt skjelett av kalsiumkarbonat. Ytterst på korallens greiner har de celler med neslegift til å fange smådyr med, slik manetene gjør.[2]
Revet ligger i en forsenkning (Sularyggen) mellom Frøyabanken i sørvest og Haltenbanken i nordøst, ved ca. 64°N og 8°Ø. De eldste delene er over 8 000 år gamle. Sularevet ble beskyttet mot bunntråling i mars 1999. Området har status som internasjonalt sted og blir ikke forvaltet av noen norsk kommune.[3]
Sularevet vokser bare med en eneste millimeter i året. Sommeren 1999 foretok den tyske tomannsubåten «Jago» (oppkalt etter en hai i Rødehavet og godkjent ned til 400 meters dyp), åtte dykk for «bioprospektering», dvs. jakt på immunstoffer til utvikling av nye medisiner. Korallene ble funnet rene for groing, dvs. at de inneholder stoffer til nytte for bunnstoff til skip. Prosjektet avga materiale til seks forskergrupper ved universitetene i Hamburg, Göttingen, Bremen og Berlin. 50-60 forskere utarbeidet analyser av stoffene.[4]
Fram til 2002 var dette det største Lophelia-revet en visste om i verden, før en oppdaget Røstrevet som er 10 ganger større.
Referanser
rediger- ^ Lophelia pertusa; fotografi, researchgate.net
- ^ Kristin Straumsheim Grønli: «Korallrev: sakte og skjørt», forskning.no 10. juni 2002, hentet fra Wayback Machine
- ^ «Sularevet», Kartverket, hentet fra Wayback Machine
- ^ Magnus Rustøy: «Tysk ubåt jakter på norske verdier», Bergens Tidende 6. november 1999