Tangens Gardinfabrik
Tangens Gardinfabrik er en tidligere norsk tekstilfabrikk grunnlagt på Nygårdstangen i Bergen av kjøpmann A.F. Simonsen (1849–1929), som den første gardinfabrikken i Norge i 1881. Fabrikken gikk konkurs allerede i 1883, og kjøpmannen C. Sundt overtok fabrikken og overlot den til sønnen Christian Sundt jr. (1860–1938). Han drev fabrikken i noen år under navnet Tangens Gardinveveri. Halfdan Wiberg var ansatt som mønstertegner i 1885–88.
| Tangens Gardinfabrik | |||
|---|---|---|---|
 Fabrikkbygningen i Lars Hillesgate 14 i Bergen er tegnet av arkitekt Schak Bull. | |||
| Kart | |||
 Tangens Gardinfabrik 60°23′20″N 5°19′48″Ø |
De første årene produserte fabrikken gas-gardiner på 36 vevstoler. På 1880-tallet var Nygårdstangen et øde sted mellom Puddefjorden og Strømkaien, og den eneste andre bygningen i nærheten tilhørte Frelsesarmeen. Den første Nygårdsbroen var derimot bygd, og C. Sundt innså at trafikken inn til Bergen sentrum kom til å gå der, ikke gjennom den trange Stadsporten i Kalfaret. Derfor hadde han kjøpt gardinfabrikken, og i hans sønn Christians hender ble den Skandinavias først og største i sitt slag, og var lenge enerådende på markedet for blondegardiner. Varemerket Tangen var kjent i hele Europa, og Sundt klarte seg til og med på markedet i England som var blondemaskinens hjemland,[1] oppfunnet av John Heathcoat.[2]
I 1890 ble Tangen Gardinfabrik omorganisert i et nytt aksjeselskap under navnet Skandinavisk Aktie Tyllgarnfabrik. Christian Sundt og tyske Theodor Lindenhein satt i ledelsen. I 1892 ble Lindenhein avløst av Christian Hasselbach fra København som direktør, mens Sundt hadde den tekniske ledelsen. Det ble bygd en ny fabrikkbygning for å produsere tyllgardiner, tegnet av arkitekt Schak Bull og med britiske maskiner. Fabrikken vokste, og i 1896 var arbeidsstokken på 225–250 kvinner og menn. Med moderne maskineri og rasjonell drift satset Sundt på eksport: først til unionslandet Sverige, der man kunne føre varer inn i landet tollfritt, og så til andre land. Da mellomriksloven ble opphevet i 1897, og tollunionen mellom Norge og Sverige ble erstattet av en tollmur, hadde Sundt allerede dannet et eget aksjeselskap i nabolandet, Aktiebolaget Skandinaviska Trådgarnfabriken, Tangen pr. Stockholm. Over 200 ansatte var beskjeftiget der.[3]
Sverige var den bergenske gardinfabrikkens viktigste eksportmarked, så i Bromma bygde Chr. Sundt opp et lite industrisamfunn med arbeiderboliger, badehus, handelsbod, spisested og bibliotek. Familien Sundt bodde like ved, og Chr. Sundt fikk kommunens tillatelse til å kalle hele området for Tangen, etter Nygårdstangen i Bergen. Flere av arbeiderne var dradd østover fra Bergen, og fikk svenske etterkommere. Chr. Sundt selv valgte å bosette seg permanent i Sverige, og da han og konen feiret sølvbryllup i 1911, ble det feiret i fabrikkene i begge land samtidig. Noen år senere kjøpte han en grammofon til fabrikken på Nygårdstangen så det ble musikk til arbeidet. Like lett var det ikke alltid å være norsk i Sverige; da Chr. Sundts sønn Chr. Fredrik Sundt skulle på bryllupsreise med sin kone i 1939, tok politiet ham for å være tysk spion pga bergensdialekten hans. Fabrikken i Bromma var blitt solgt ut av familien i 1936, tyve år senere ble den nedlagt og på 1970-tallet revet.[3] Men fremdeles finnes Tangens boligbyggelag.[6]
Driften på Nygårdstangen ble nedlagt i 1972, men man kan ennå skimte fabrikknavnet på mursteinsbygningen i Lars Hilles gate 14, der Fretex Lars Hillesgate ligger.
Referanser
rediger- ^ Morten Valestrand: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm», Bergens Tidende 15. mai 1998
- ^ Fra John Heathcoats liv
- ^ a b Morten Valestrand: «Nygårdstangen ble Tangen i Stockholm», Bergens Tidende 15. mai 1998
- ^ «Møbelstoffer». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2022.
- ^ «Gardinprøve». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. januar 2022.
- ^ https://www.booli.se/bostadsrattsforening/81796
Kilder
rediger- Grieg, Sigurd (1950). Norsk tekstil. Oslo: Johan Grundt Tanum.
- Simonnæs, Olav (1950). Tangens gardinfabrikk 1890 - 1. januar - 1950. Bergen.