Taraldsmess
Taraldsmess eller Taraldsmesse feires den 12. februar til ære for den hellige Tarald av Seljord, også kalt Sankt Tarald eller St. Tarald.[1][2] I Seljord er dette fortsatt en årlig tradisjon som følges opp av Den norske kirke gjennom de lokale menighetene i Seljord[3][2], Flatdal og Åmotsdal, selv om dagen ikke er vanlig å feire andre steder i Norge.
Tradisjonen med å feire St. Tarald stammer fra katolsk tid i Norge, men opprettholdes fortsatt i Seljord i Telemark og deler av Setesdal og Numedal. I dag vet ingen lenger hvem Tarald egentlig var og akkurat hvorfor han feires, men han regnes som en lokal bondehelgen. Et udatert middelalderdiplom fra Sandland i Brunkeberg i 1467 (DN XI:221)[4] og et fra Myklestogo i Uvdal 1488 (DN IX:398)[5] omtaler Taraldsmesse (om enn skrevet som henholdsvis Thoralla messo og Tarallemesse), men breva oppgir ikke dato for messa.[6] I et middelalderbrev fra 1586 på Klomset (øvre),[7][8][9] en gården som ligger litt lenger sørvest i Seljord i forhold til kirken, nevnes «Taraldsmis dag» som en datering. På Klomset skal det dessuten finnes en plass som folk kaller Taraldshaugen, men haugen er ikke avmerket på Kartverkets Norgeskart.
I Seljord finnes sterke beviser for en kirke som bar St. Taralds navn – den såkalte Taraldskirken, som var en søsterkirke til Seljord kirke og sto kun cirka 20 skritt sørøst for den. Begge kirkene var enkle steinkirker reist i middelalderen, men Taraldskirken gikk trolig tapt en gang mot slutten av 1600-tallet. Sagnet sier at lynet slo ned i begge kirkene, men at kun Seljord kirke ble restaurert. Kan hende ble den tapte kirken opprinnelig reist til ære for St. Tarald, som kan være gravlagt på middelalderkirkegården som en gang omga begge kirkene. I dag står kun Seljord kirke att på kirkestedet, men det er funnet spor etter ei annen kirke der, og funnene passer godt til historiene.[1]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Odden, Per Einar (2018) Den hellige Tarald av Seljord, etter Daae, Baklid. Den katolske kirke. Besøkt 2023-03-11
- ^ a b Ulvenes, Halvor (29. januar 2025). «(+) Markerer mystisk bygdehelgen: - Var så heilag at han kunne hengje frå seg vottane på solstrålane». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 31. januar 2025. «– Noko verre var det i moderne tid da det var fleire hundre år sidan mystiske Tarald hadde levd og gjort seg fortent til helgenstatus. Far min, Sigurd Telnes (1925-2017) kjente til at datoen var 12. februar. Det hadde han frå fem namngjevne kjelder i Seljord. Her i bygda har også Tarald vore i bruk som mannsnamn fram til i dag, seier Bergit Telnes.»
- ^ «Taraldsmesse 2023». Seljord kyrkje. Besøkt 31. januar 2025. «I år fell denne gamle helgendagen på ein sundag; 12.februar. Som tidlegare år samlast me ved Seljord kyrkje kl.18.00 for å gå med faklar til staden der Taraldskyrkja stod. Her blir det song og bøn, før me held fram inne i Olavskyrkja.»
- ^ Diplomatarium Norvegicum XI:221 (1467). Norge: P. T. Mallings Forlagshandel. 1882. s. 193.
- ^ Diplomatarium Norvegicum IX:398 (1488). Norge: P. T. Mallings Forlagshandel. 1876. s. 371.
- ^ Bondehelgener. Heimskringla.no. Besøkt 2023-03-11
- ^ Middelalderbrev (1586) fra Klomset i Seljord. (utrykt) Deichman bibliotek, Oslo.
- ^ Daae, Ludvig (1879). Norges helgener. Cammermeyer. s. 196–198.
- ^ Flatin, Tov (1942). Seljord. Seljord kommune. s. 350.