Tula (slaveleder)
Tula (fødselsår ukjent, død 3. oktober 1795) var en slave fra Curaçao som sto i spissen for et slaveopprør på øya i 1795 og som ble hengt som straff for det.
| Tula | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. århundre Curaçao | ||
| Død | 3. okt. 1795 | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, Slave rebellion leader | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Beskrivelse
redigerBakgrunn
redigerCuraçao var en nederlandsk koloni. Av en befolkning på 19 544 i 1789 var 12 804 slaver.[1] Utviklingen i Europa, der det revolusjonære Frankrike hadde okkupert Nederland, så vel som erklært slaveriet for avskaffet, var kjent på øya. Slaveopprørene på Haiti og i Venezuela var også kjent.[2][3] På Curaçao nektet imidlertid guvernøren å sette slavene fri.
Slaveopprørets forløp
redigerOpprøret startet 17. august 1795 på Knip-plantasjen vest på øya. Anført av Tula gikk de til sin eier og forlangte sin frihet og sa at de ville nekte å arbeide som slaver.[2] Til å begynne med hadde Tula rundt 50 slaver med seg.[3] Bastiaan Carpata ledet opprøret sammen med Tula, som hadde tilnavnet Rigaud.[3]
Plantasjeeieren, Casper Lodewijk van Uytrecht, ba dem legge kravet fram for guvernøren. Deretter la opprørerne ut mot hovedstaden og satte andre slaver fri på vegen. Slavene ville marsjere til Willemstad for å møte guvernøren og kreve frihet for slavene. Så godt som alle slaver på plantasjene vest på øya, rundt 2000 i tallet, sluttet seg til opprøret.[1]
De samlet seg i Santa Cruz, før vegen gikk videre til Porto Marie 18. august. Derfra var planen å sette opp hovedkvarter for å forhandle med guvernøren. Opprøret ble imidlertid slått ned militært og opprørerne ble tatt til fange. Tula ble torturert på strekkbenken og tvunget til å gi falsk tilståelse om at planen var å drepe alle hvite før han ble henrettet 3. oktober 1795.[3]
Ettermæle
redigerTula ble politisk rehabilitert i 2015 og erklært som nasjonalhelt.[1] Museo Tula, som er viet Curaçaos afroamerikanske kulturarv, bærer hans navn.
Referanser
rediger- ^ a b c Römer-Kenepa, Nolda: «A brief history of Curaçao», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 37.
- ^ a b Römer-Kenepa, Nolda: «The Great Slave Rebellion of Curaçao in 1795», i Ieteke Witteveen, Wim Kamps og Guido Rojer jr. (red.): Contemporary Curaçao. A Caribbean Community, Amsterdam: Uitgeverij SWP, 2013, s. 46.
- ^ a b c d Junius P. Rodriguez (red.): Encyclopedia of Slave Resistance and Rebellion, Volume 2: O–Z and Primary Documents, Westport, CT: Greenwood Press, 2007, s. 525–526.