Type C1

Type C1
	Informasjon
Type	Elektrisk motorvogn for forstadsbane
Litra	C1
Akselrekkefølge	Bo´Bo´
Produsent	Skabo
Byggeår	1940
Antall bygget	8
Passasjerer	72 sitteplasser og 88 ståplasser
	Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)	17000 mm
Bredde	3130 mm
Hjuldiameter	850 mm
Banemotor(er)	4 Siemens Dx802/Dy802a
Topphastighet	60 km/t
Ytelse	55 kW

Type C1 (300-serien) var forstadsbanevogner for Bærumsbanen som koblet sammen Kolsåsbanen og Røabanen med en forbindelseslinje mellom Jar og Sørbyhaugen i 1942. Sammenkoblingen medførte at Bærumsbanen måtte ha nye brede toretningsvogner for trafikk i undergrunnsbanen, istedenfor trikker eller smale boggivogner.

Bakgrunn

Bærumsbanen ble forbundet med Røabanen med en forbindelseslinje mellom Jar og Sørbyhaugen i 1942, og banen mellom Sørbyhaugen og Kolsås fikk da navnet Kolsåsbanen. Forstadsbanen til Kolsås ble integrert i nettverket som A/S Holmenkolbanen og A/S Akersbanene hadde bygget, med en vognpark av brede og store boggivogner. Bærumsbanen måtte derfor ha nye brede toretningsvogner ment for trafikk i undergrunnsbanen, istedenfor trikker eller smale boggivogner.

A/S Bærumsbanen inngikk et samarbeid med A/S Holmenkolbanen om utvikling av en ny moderne vogntype for Oslos undergrunnsbaner som var planlagt for utvidelse i slutten av 1930-årene, og tok kontakt med Skabo Jernbanefabrik. Mens Holmenkolbanen ønsket to vogner med helt nytt elektrisk utstyr, var Bærumsbanen mer villige til å utnytte en rekke tekniske komponenter fra A-vognene på de nye vognene. Skabo leverte dermed åtte vognkasser til Avløs hvor de ble ferdigstilt av selskapets egne ansatte i verkstedet.

Etter tre år var vognene endelig satt i regulær trafikk mellom Kolsås og Nationaltheatret fra den 15. juni 1942. Krigens ankomst i april 1940 hadde stoppet arbeidet med forbindelseslinjen. Høsten 1941 ble C1-vogn 301 satt i trafikk for å kjøre skolebarn mellom Jar og Valler^[1]. Disse nye vognene ble en suksess.

C1-vognene

De åtte forstadsbanevogner var toretningsvogner med førerrom i hver ende. De var bygget i stål, med en strømlinjeformet selvbærende vognkasse med lettvekts boggier av en ny konstruksjon, og hadde midtinngang med to skyvedører på hver side. Disse vognene fikk nummer 301 til 308, i likhet med alt materiell på vestbanene. De var 17 meter lange og 3,120 meter brede, med vekt på 34,6 tonn.

Det elektriske utstyret var levert av Siemens. Motorene ble tatt fra de utrangerte A-vognene (nr. 29, 8, 5, 6, 7, 10, 12 og 30) som var tatt ut av trafikk for å skaffe motorene og andre komponenter til vognkassene på Avløs.

Nr. før 1982	Nr. etter 1982	Fabrikant	Levert til BB	Deler fra A-vogn nr.	Avstilt/Utrangert dato	Opphogd dato	Merknad
301	421	Skabo	1940^[2]	29	1/5 1987	10/2 1988	Ombygd 1959, avstilt etter kollisjon. Boggiene avgitt til nr. 423.
302	422	Skabo	1940	8	4/5 1992	14/4 1994	Ombygd 1969.
303	423	Skabo	1940	5	4/5 1992	15/4 1994	Ombygd 1968.
304	424	Skabo	1940	6	22/8 1991	6/12 1991	Ombygd 1963.
305	425	Skabo	1940	7	4/5 1992	20/4 1994	Ombygd i 1965 med mindre modifikasjoner uten koplingsutstyr.
306	426	Skabo	1940	8	25/1 1985	11/2 1988	Ombygd 1962 med mindre modifikasjoner, avstilt etter kollisjon.
307	427	Skabo	1940	12	22/8 1991	2/12 1991	Ombygd 1961.
308	428	Skabo	1940	30?	4/5 1982		Ombygd i 1967. Bevart som museumsvogn. Fikk tilbake sitt opprinnelige nummer i 2011.

I 1982 var nummer 301, 304, 306 og 307 lettere ombygd uten dødmannsknapp, mens nummer 302, 303, 305 og 308 var ombygd i større grad for togkjøring med C2 og C3 vognene. Alle vognene var modifisert både på utsiden og innsiden i løpet av tiden, så ingen var helt lik den andre ved slutten av deres tjenestetid i 1982 til 1994. I 1955 til 1982 hadde vognene av type C1, Type C2 og Type C3 blitt revidert og ombygget i ulik grad i Avløs verksted med ulike resultater. Dette begynte etter 1950, da det var bestemt å ha togkjøring med koplede vogner i to og to. Dermed måtte de ha skinnebremser, og nye komponenter for bedre driftsikkerhet.

301 ble gitt ny innredning som C2 nr. 408, men 306 og 307 som var revidert på samme lest ble noe forskjellig ved å ha lysegule veggplater.

I motsetning til andre av serien kunne ikke 308 koples med andre enn C3 nr. 410 og 411 etter ombyggingen for togkjøring. 308 koplet sammen med 410 eller 411 ble på folkemunne kalt «bruskasse og ølkasse», en kombinasjon av 300-vogner og 400-vogner i tog var ikke uvanlig. Men disse uten dødmannsknapp kunne ikke ha kopling med disse av type C2 og type C3.

I 1987–1988 ble 304, 305 og 307 utstyrt med kun en Brecknell-Wills enbent strømavtager og 24 volt lys mens resten fikk nye strømavtagere uten ekstra utstyr. Før hadde C1-vognene to store strømavtagere først tatt fra A-vognene, senere i 1960-årene nye strømavtagere fra Siemens.

Referanser

^ Asker og Bærum Budstikke 17. oktober 1941.
^ Bærumsbanens arkiv i Oslo byarkiv: Brev fra o.ing. C F Mathiesen til Skabo: Vognene 301 og 302 overtas av Bærumsbanen den 7. juni 1940. Første vognkasse ble kjørt fra Skabo til Lilleaker i mars samme år - artikkel med bilde i Aftenposten.

Litteratur

Lokaltrafikk nr. 37 september 1988, artikkel av Bjørn Andersen og Bjørn O. Isachsen ISSN 0802-1007
Lilleakerbanen 1919–1924, Akersbanerne 1917–1949 og Bærumsbanen 1924–1971 av Thorleif Strandholt, 1990. ISBN 87-87589-31-1

Eksterne lenker

C1 nr. 305, nr. 425 i 1982

[1] Asker og Bærum Budstikke 17. oktober 1941.

[2] Bærumsbanens arkiv i Oslo byarkiv: Brev fra o.ing. C F Mathiesen til Skabo: Vognene 301 og 302 overtas av Bærumsbanen den 7. juni 1940. Første vognkasse ble kjørt fra Skabo til Lilleaker i mars samme år - artikkel med bilde i Aftenposten.

[1]

[2]