Wikipedia

Ursula von der Leyens andre europakommisjon

europakommisjon 2024-2029

Ursula von der Leyens andre europakommisjon er den sekstende europakommisjon siden 1967. Virksomhetsperioden er fra 1. desember 2024 til sommeren 2029. Kommisjonen består av kommissærer fra hver enkelt av EUs medlemsland. Kommissærene har spesifikke ansvarsområder og støttes administrativt av ulike generaldirektorater.

Ursula von der Leyens andre europakommisjon (2024).

Kommisjonen er etterfølger av von der Leyens første kommisjon som tjenestegjorde fra 2019 til 2024. Ursula von der Leyen ble 18. juli 2024 gjenvalgt av Europaparlamentet som Europakommisjonens president. Det skjedde etter at hun hadde fremlagt sine politiske retningslinjer for den kommende valgperiode.[1]

Den 17. september 2024 fremla von der Leyen et forslag til ny kommisjon. Forslaget ble 19. september behandlet av Rådet for den Europeiske union.[2] Kommissærene fremstilte seg deretter for offentlige høringer i Europaparlamentet. Den 27. november 2024 ble hele kommisjonen tatt opp til avstemning i parlamentet og godkjent. Kommisjonen ble den følgende dag formelt utnevnt av Det europeiske råd.[1][3][4][5]

Medlemmene av kommisjonen er likeverdige. Visepresidentene (executive vice presidents) har derfor også sin egen portefølje i tillegg til å ha oppgaven med å koordinere andre kommissærers arbeid.[6] Kommisjonen består av 40 % kvinner. Blant de seks visepresidentene er det fire kvinner og to menn.[6]

Europakommisjonens president

rediger
Verv Bilde Navn Medlemsstat Europeisk parti
Europakommisjonens president   Ursula von der Leyen Tyskland  Tyskland Det europeiske folkeparti

Visepresidenter (Excecutive vice presidents)

rediger
Område Bilde Navn Medlemsstat Europeisk parti
Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og vise-president i kommisjonen.   Kaja Kallas [7] Estland  Estland Alliansen av liberale og demokrater for Europa
Visepresident med ansvar for suverenitet på det tekniske området, sikkerhet og demokrati. Digital og banebrytende teknologi.[8]   Henna Virkkunen [9] Finland  Finland Det europeiske folkeparti
Ledende kommissær for vekst og industriell strategi. Industri, indre marked, små- og mellomstore bedrifter. [8]   Stéphane Séjourné [10] Frankrike  Frankrike Alliansen av liberale og demokrater for Europa
Samhørighet og reformer. Regional- og byutvikling.[8]   Raffaele Fitto [11][12] Italia  Italia Europeiske konservative og reformatorer
Mennesker, kompetanse og evne til omstilling. Kompetanse, utdannelse og kultur, viktige arbeidsplasser og sosiale rettigheter.[8]   Roxana Mînzatu [13]   Romania Det europeiske sosialdemokratiske parti
Ren, rettferdig og konkurransedyktig overgang.

Konkurranse.[8]

  Teresa Ribera [14] Spania  Spania Det europeiske sosialdemokratiske parti

Kommissærer

rediger
Område Bilde Navn Medlemsstat Europeisk parti[15]
Kriseforberedelse og -håndtering. Likestilling.[8]   Hadja Lahbib[16] Belgia  Belgia Alliansen av liberale og demokrater for Europa
Etablering, forskning og innovasjon.[8]   Ekaterina Zakharieva [17]   Bulgaria EVP
Energi og bolig.[8]   Dan Jørgensen [18] Danmark  Danmark Det europeiske sosialdemokratiske parti
Bærekraftig samferdsel og turisme.[8]   Apostolos Tzitzikostas [19] Hellas  Hellas EVP
Demokrati, justis og rettsstat[8]   Michael McGrath [20] Irland  Irland ALDE
Samarbeid rundt Middelhavet[8]   Dubravka Šuica [21] Kroatia  Kroatia EVP
Næringslivets produktivitet, forenkling.[8]   Valdis Dombrovskis [22] Latvia  Latvia EVP
Forsvar og romfart.[8]   Andrius Kubilius [23]   Litauen EVP
Landbruk og ernæring[8]   Christophe Hansen [24] Luxembourg  Luxembourg EVP
Rettferd mellom generasjoner, ungdom kultur og sport.[8]   Glenn Micallef [25] Malta  Malta Det europeiske sosialdemokratiske parti
Klima, nullutslipp og grønn vekst.[8]   Wopke Hoekstra [26] Nederland  Nederland EVP
Indre anliggender og migrasjon.[8]   Magnus Brunner [27] Østerrike  Østerrike EVP
Budsjett, antikorrupsjon og offentlig forvaltning.[8]   Piotr Serafin [28] Polen  Polen EVP
Finanstjenester, spare- og inversteringsunionen.[8]   Maria Luis Albuquerque [29] Portugal  Portugal EVP
Klima, vannsikkerhet og konkurransedyktig kretsløpsnæringsliv.[8]   Jessika Roswall [30] Sverige  Sverige EVP
Handel og næringssikkerhet. Interinstitusjonelle forhold og transparens.[8]   Maroš Šefčovič [31] Slovakia  Slovakia Partiløs
Utvidelse av EU.[8]   Marta Kos[32][12] Slovenia  Slovenia ALDE[33]
Internasjonale partnerskap.   Jozef Sikela [34] Tsjekkia  Tsjekkia EVP[35]
Helse og dyrebeskyttelse.[8]   Olivér Várhelyi [36] Ungarn  Ungarn Partiløs[37]
Fiskeri og verdenshav.[8]   Costas Kadis [38][39] Kypros  Kypros Partiløs, nominert av konservativ regjering.[15][40]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Europa-Kommissionens officielle website - Europa-Kommissionen». commission.europa.eu (på dansk). 23. september 2024. Besøkt 25. september 2024. 
  2. ^ «Council adopts the list of candidates proposed for appointment as members of the Commission». Besøkt 23. november 2024. 
  3. ^ «European Commission, official website - European Commission». commission.europa.eu (på engelsk). 27. november 2024. Besøkt 27. november 2024. 
  4. ^ «What happens after the European elections?». ec.europa.eu (på engelsk). Besøkt 28. november 2024. 
  5. ^ «The European Council appoints the European Commission». Consilium (på tysk). Besøkt 29. november 2024. 
  6. ^ a b «Press statement by President von der Leyen on the next College of Commissioners». European Commission - European Commission. Besøkt 14. november 2024. 
  7. ^ Christian Blenker. «Estlands "Eiserne Lady": Kaja Kallas wird neue EU-Außenbeauftragte» (på tysk). Besøkt 21. juli 2024. 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x «Commissioners-designate (2024-2029) - European Commission». commission.europa.eu (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  9. ^ «Finnish Government nominated Henna Virkkunen as candidate for EU Commissioner» (på engelsk). Besøkt 21. juli 2024. 
  10. ^ Nach Breton-Rücktritt: Macron schlägt Außenminister Séjourné für EU-Kommission vor. 
  11. ^ Alessia Peretti (30. august 2024). «Raffaele Fitto als Italiens neuer EU-Kommissar vorgeschlagen» (på tysk). Besøkt 2. september 2024. 
  12. ^ a b «Neue Kommission könnte sich weiter verzögern» (på tysk). ORF.at. 13. september 2024. Besøkt 13. september 2024. 
  13. ^ Catalina Mihai, Charles Szumski (2. september 2024). «Rumänische Europaabgeordnete für "relevantes" Ressort als EU-Kommissarin nominiert» (på tysk). Besøkt 3. september 2024. 
  14. ^ «Neue EU-Kommission: 13 Kommissare fixiert» (på tysk). 18. juli 2024. Besøkt 21. juli 2024. 
  15. ^ a b «Ursula von der Leyen announces her 2024-2029 European Commission lineup.» (på engelsk). 18. september 2024. Besøkt 18. september 2024. 
  16. ^ Nicoletta Ionta (3. september 2024). «Belgische Außenministerin Hadja Lahbib als EU-Kommissarin nominiert» (på tysk). Besøkt 3. september 2024. 
  17. ^ Georgi Gotev (10. september 2024). «Bulgarien nominiert Zaharieva auf Wunsch von der Leyens als EU-Kommissarin» (på tysk). Besøkt 10. september 2024. 
  18. ^ Magnus Lund Nielsen (28. august 2024). «Dänemark nominiert Klimaexperten für neue EU-Kommission» (på tysk). Besøkt 29. august 2024. 
  19. ^ «Greece nominates Tzitzikostas as EU commissioner» (på engelsk). 1. august 2024. Besøkt 5. august 2024. 
  20. ^ «Michael McGrath to be Ireland's next European Commissioner» (på engelsk). Besøkt 31. juli 2024. 
  21. ^ «Croatia’s Dubravka Šuica renominated as EU commissioner» (på engelsk). 1. august 2024. Besøkt 5. august 2024. 
  22. ^ «Dombrovskis nominated by Latvian government for third Commission term» (på engelsk). 11. juni 2024. Besøkt 21. juli 2024. 
  23. ^ «Lithuania proposes arch Russia hawk Andrius Kubilius as EU commissioner» (på engelsk). 21. august 2024. Besøkt 26. august 2024. 
  24. ^ Ines Kurschat (22. august 2024). «Luxemburg schlägt Christophe Hansen als EU-Kommissar vor». wort.lu. Besøkt 23. august 2024. 
  25. ^ «PM's ex-chief of staff Glenn Micallef to be nominated for EU commissioner post» (på engelsk). 25. juli 2024. Besøkt 1. august 2024. 
  26. ^ «Neue Kommission: Niederlande nominieren Wopke Hoekstra» (på tysk). 24. juli 2024. Besøkt 24. juli 2024. 
  27. ^ «Regierung nominiert Magnus Brunner als EU-Kommissar» (på tysk). Besøkt 1. august 2024. 
  28. ^ «Polen nominiert Piotr Serafin als neuen EU-Kommissar» (på tysk). 13. august 2024. Besøkt 14. august 2024. 
  29. ^ «Portugal schlägt Maria Luís Albuquerque als Kandidatin für das Amt des EU-Kommissars vor» (på tysk). Besøkt 29. august 2024. 
  30. ^ «Jessika Roswall als EU-Kommissarin nominiert, Reynders will bleiben» (på tysk). 10. juli 2024. Besøkt 1. august 2024. 
  31. ^ «Slovakia confirms Šefčovič as EU Commissioner candidate» (på engelsk). 17. juni 2024. Besøkt 21. juli 2024. 
  32. ^ Nicholas Wallace (9. september 2024). «Slowenien schlägt Marta Kos als EU-Kommissarin vor» (på tysk). Besøkt 10. september 2024. 
  33. ^ «European Commissioner candidates: Portfolios announced» (på engelsk). Besøkt 18. september 2024. 
  34. ^ «Industrieminister Jozef Síkela soll Tschechiens neuer EU-Kommissar werden» (på tysk). 25. juli 2024. Besøkt 25. juli 2024. 
  35. ^ Ondřej Plevák (14. juni 2024). «New EU Commission should focus on economic security - Czech minister» (på engelsk). Besøkt 18. september 2024. 
  36. ^ «Ungarischer Premier Orbán nominiert Olivér Várhelyi erneut als EU-Kommissar» (på tysk). Besøkt 30. juli 2024. 
  37. ^ «Olivér Várhelyi | Corporate Europe Observatory». Besøkt 18. september 2024. 
  38. ^ «Cyprus nominates Costas Kadis as EU commissioner». Politico (på engelsk). 19. august 2024. Besøkt 20. august 2024. 
  39. ^ Sarantis Michalopoulos (20. august 2024). «Zypern nominiert Ex-Landwirtschaftsminister als EU-Kommissar» (på tysk). Besøkt 21. august 2024. 
  40. ^ «EURACTIV». Besøkt 18. november 2024. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wiki.x.io/w/index.php?title=Ursula_von_der_Leyens_andre_europakommisjon&oldid=24827564»