Valhallfeltet
Valhallfeltet (blokk 2/8 og 2/11) er et norsk oljefelt i den sørlige delen av Nordsjøen. Havdypet i området er omkring 70 meter.
| Valhall[1][2] | |||
|---|---|---|---|
 Valhall feltsenter | |||
| Beliggenhet | Sørlig Nordsjø | ||
| Blokk | 2/8 og 2/11 | ||
| Operatør | Aker BP | ||
| Funnår | 1975 | ||
| Produksjonsstart | 2. oktober 1982 | ||
| Investeringer | |||
| 1977-2018 | 80,058 milliarder NOK | ||
| Gjenværende | 19,747 milliarder NOK | ||
| Opprinnelige ressurser | |||
| Total olje | 455.00 MSm³ | ||
| Total gass | 77,0 GSm³ | ||
| Fri gass | 0 | ||
| Kondensat | 20 MSm³ | ||
| Opprinnelige reserver | |||
| Olje | 159,25 MSm³ | ||
| Gass | 30,28 GSm³ | ||
| Gyldighetsdato volumer | |||
| 31. desember 2019 | |||
| Eiere | |||
| Aker BP Pandion Energy | 90,0 % 10,0 % | ||
| Beliggenhet | |||
 Valhall 56°16′42″N 3°23′43″Ø | |||
Historie
redigerFeltet ble oppdaget i 1975, og ble godkjent av Stortinget for utbygging i 1977. Det produseres fra det kalles krittformasjoner. Det vil si kalk med alder fra den geologisk perioden Kritt. Det ble opprinnelig antatt at feltet inneholdt 143 millioner Sm³ råolje. Feltet kom i produksjon i 1982, og siden oppstarten har i underkant av 100 millioner Sm³ olje blitt tatt ut. Etter planen skulle feltet produsere olje i 20 år, men etter nye oppgraderinger regner operatøren med at produksjonen vil vare i 40 år til.
Trykkreduksjonen i reservoaret som følge av produksjonen, har medført at havbunnen har sunket under plattformene med om lag 7,5m. Ved hjelp av injeksjoner i reservoaret har en øket trykket, og i hovedsak stanset videre innsynking.
Olje og NGL blir transportert via rørledning til Ekofisk og derfra videre gjennom oljerørledningen Norpipe til Teesside i England. Gassen går via Norpipe-rørledningen til Emden i Tyskland.
Valhall feltsenter mottar produksjonen fra Hod feltet, Valhall flanke nord, Valhall flanke sør og fra 2019 også fra Valhall flanke vest. Alle disse er fjernstyrte. I 2022 ble den opprinnelige Hod plattformen erstattet av en ny plattform.
Utbygging
redigerPlattformene er bygd på understell av typen jacket (plattform).
Feltsenteret som ble satt i produksjon i 1982, besto opprinnelig av:
- boligplattformen Valhall QP. Understellet på 4100 tonn ble bygget av Stord verft og dekket på 3250 tonn ble bygget av UIE. Understellet ble installert i 1980, og ble tatt i bruk i 1981. Den er tatt ut av bruk, og dekket ble fjernet i 2019.[3]
- produksjonsplattformen Valhall PCP. Understellet på 7.500 tonn ble bygget av McDermott i USA og dekket på 13.300 tonn ble bygget av Stord verft. PCP ble fjernet i 2022.
- boreplattformen Valhall DP. Både understellet på 9.300 tonn og dekket på 11.220 tonn ble bygget av Aker Verdal. DP ble fjernet i 2022.[4]
På feltsenteret er siden kommet:
- brønnhodeplattformen Valhall WP i 1996. Understellet på 3.680 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 3.070 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- vanninjeksjonsplattformen Valhall WIP fra 2003. Både understellet på 7.240 tonn og dekket på 14.900 tonn ble bygget av Aker Maritim.
- En ny produksjons- og hotellplattform (Valhall PH) er installert i 2009. Denne plattformen består av prosessanlegg, modul for mottak av strøm fra Lista i Agder og en boligmodul med 180 sengeplasser. Understellet på 8.400 tonn ble bygget av Aker Solution i Verdal og dekket på 18.500 tonn ble bygget av Heerema.
Alle disse er forbundet med gangbroer.
Et stykke fra senteret er det satt opp flere ubemannede brønnhodeplattformer for å kunne øke produksjonen. De er fjernstyrte fra Valhall feltsenter. Det er:
- Valhall flanke nord som ligger ca. seks kilometer nord for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2004. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- Valhall flanke sør er to som ligger ca. seks kilometer sør for feltsenteret. Den startet produksjonen i 2003. Understellet på 3.650 tonn ble bygget av Heerema i Vlissingen og dekket på 2.400 tonn ble bygget av Heerema i Tønsberg.
- Valhall flanke vest står omtrent fire kilometer vest for feltsenteret. Understellet ble installert i mai 2019, og dekket ble installert den 22. juni samme år[5]. Produksjonen fra den første brønnen startet den 16. desember 2019. Både understellet på 2.870 tonn og dekket på 3.500 tonn ble bygget av Kværner Verdal.
Hovedforsyningsbase er Tananger.
Rettighetshavere (eiere)
redigerTidligere rettighetshavere var:
- Aker BP (operatør) 28,09 prosent, overtok BPs andeler da selskapene BP og Det Norske slo seg sammen.
- Hess Corporation eide 56,18 prosent etter å ha kjøpt Norske Shells andel på 28,09 prosent.
- Norske Shell eide 28,09 prosent som de solgte til Hess Norge.
- Total solgte sin andel på 15,72 % til BP Norge.
Fra 2018 er rettighetshaverne:
- Aker BP (operatør) 90 %
- Pandion Energy 10 %
Referanser
rediger- ^ «Valhall». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Valhall». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ Beerenberg: Kuttet beina av Valhall - https://www.beerenberg.com/Om-Beerenberg/Nyheter/Kuttet-beina-av-Valhall
- ^ «Allseas Remove Valhall Field Platform Facilities with Pioneering Spirit». heavyliftnews.com. 10. juni 2022. Besøkt 20. desember 2022.
- ^ «Allianseprosjektet Valhall Flanke Vest er i produksjon | Aker BP ASA». Arkivert fra originalen 26. januar 2021. Besøkt 9. april 2020.