Vincenzo Paglia
Vincenzo Paglia (født 1945) er en italiensk kurieerkebiskop i den katolske kirke. Han har vært president for Det pavelige akademi for Livet siden 2016. Tidligere var han president for Det pavelige råd for familien.
| Vincenzo Paglia | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. apr. 1945 (79 år)Boville Ernica | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1970–), teolog, filosof, erkebiskop, katolsk biskop (2000–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet Pontifical Roman Seminary | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Liv og virke
redigerPrest
redigerVincenzo Paglia studerte teologi og filosofi ved Lateranuniversitetet, og pedagogikk ved Universitetet i Urbino. Han ble ordinert til prest den 15. mars 1970 i Roma.
Vincenzo Paglia var en av grunnleggerne av det åndelige fellesskap Comunità di Sant’Egidio, grunnlagt i 1968 i Trastevere i Roma, hvortil han var sosialt og politisk aktiv og som han var en kirkelig assistent for i mange år. Han var sogneprest ved basilikaen Santa Maria in Trastevere i Roma fra 1981 til 2000. og ble utnevnt til postulator for saligkåringsprosessen for erkebiskopen av San Salvador, Óscar Romero.[1]
Biskop av Terni-Narni-Amelia
redigerPave Johannes Paul II utnevnte ham til biskop av Terni-Narni-Amelia den 4. mars 2000. Han ble ordinert til biskop av erkepresten i Lateranbasilikaen, kardinal Camillo Ruini, den 2. april samme år. Medkonsekratorer var kurieerkebiskop Giovanni Battista Re og av sin forgjenger i Terni, Franco Gualdrini. Innsettelsen i bispedømmet Terni-Narni-Amelia fant sted to uker senere.
Fra 2002 til 2014 var han president i Den internasjonale katolske bibelføderasjon, og fra 2004 til 2009 var han også formann for Kommisjonen for økumenisme og dialog innen Den italienske bispekonferanse. I 2019 ble han også president for Family International Monitor.[1]
Vincenzo Paglia spilte en viktig rolle i dialogen mellom Den hellige stol og den russisk-ortodokse og den rumensk-ortodokse kirke, og fulgte situasjonen på Balkan med spesiell oppmerksomhet. Han var den første prest som fikk tillatelse til å reise inn i Albania før landets frie valg i mars 1991. Han var medlem av den pavelige følge for det første pavelige pastoralbesøk til Albania, og i denne egenskap oppnådde han gjenåpning av seminaret og tilbakeføringen til kirken av St. Stefans katedral i Shkodra. Han var spesielt aktiv i Kosovo, hvor han klarte å få i stand den eneste avtalen mellom Slobodan Milošević og Ibrahim Rugova om forening av skolesystemet i regionen og for å sikre Ibraham Rugovas løslatelse under krigen i 1999.[1]
Erkebiskop ad personam, kurieposter
rediger26. juni 2012 ble hant av pave Benedikt XVI. utnevnt til president for Det pavelige råd for familien og erkebiskop ad personam, som etterfølger etter kardinal Ennio Antonelli.[2]
Den 15. august 2016 utnevnte pave Frans ham til storkansler ved Det pavelige Johannes Paul II-institutt for studier av ekteskap og familie, og til president for Det pavelige akademi for livet i forbindelse med opprettelsen av Dikasteriet for lekfolket, familien og livet,[3][4] Med oppløsningen av Det pavelige råd for familien den 1. september samme år, opphørte dermed hans periode som dets president.
Han har samarbeidet med styreleder for samtidshistorie ved Universitetet i Roma La Sapienza og har publisert artikler om sosial og religiøs historie samt fattigdomshistorie. I februar 2019 publiserte han «Rome Call» om etikk og kunstig intelligens. Han er grunnleggeren av filmfestivalen People and Religions i Terni.[1]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Bernardino Giraud (1721-1882) *1767
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard av Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Gennaro Granito Pignatelli di Belmonte (1851-1948) *1899
- Kardinal Pietro Boetto (1871-1946) *1938
- Kardinal Giuseppe Siri (1906-1989) *1944
- Kardinal Giacomo Lercaro (1891-1976) *1947
- Biskop Gilberto Baroni (1913-1999) *1954
- Kardinal Camillo Ruini (1931-2008) *1983
- Erkebiskop Vincenzo Paglia (1945-) *2000[5]
Litteratur=
rediger- Giuli, Andrea; Lattanzi, Claudio (2024). Il cado Paglia: La storia del 'complotto' che terremotò Terni (på italiensk). Orvieto: Intermedia Edizioni. ISBN 9791281496316.
- Mastrofini, Fabrizio (4. desember 2024). «The Paglia Case: A Tale of Innocence and Betrayal in the Church». WherePeterIs.
Referanser
rediger- ^ a b c d Vincenzo Paglia hos vincenzopaglia.it, lest 22. mai 2022
- ^ «Neuer Vatikan-Archivar und Familien-Verantwortlicher». Radio Vatikan. 29. juni 2012. Arkivert fra originalen 20. august 2016. Besøkt 20. august 2016.
- ^ «Vatikanreform: Neue Aufgaben für Erzbischof Paglia». Radio Vatikan. 17. august 2016. Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 20. august 2016.
- ^ «Nomina del Gran Cancelliere del Pontificio Istituto “Giovanni Paolo II” per Studi su Matrimonio e Famiglia e nomina del Presidente della Pontificia Accademia per la Vita» (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls]werk=Tägliches Bulletin. 17. august 2016. Besøkt 18. august 2016.
- ^ catholic-hierarchy.org pagliav, lest 3. februar 2025