Ursula von der Leyens første europakommisjon
Ursula von der Leyens første europakommisjon er den femtende europakommisjon siden 1967, og ledes av president Ursula von der Leyen. Den etterfulgte Jean-Claude Junckers kommisjon. Kommisjonen ble valgt for perioden 2019 til 2024, med tiltredelsesdato 1. desember 2019.
Utvelgelsesprosessen
redigerValget av kommisjonspresidenten
redigerEuropaparlamentet valgte 16. juli 2019 Ursula von der Leyen som president for Europakommisjonen. Ved avstemningen deltok 733 parlamentsmedlemmer, hvorav 383 stemte for og 327 mot. 22 medlemmer avstod fra å stemme, og én stemme var ugyldig.[1][2]
Utvelgelse av europakommissærene
redigerVon der Leyen presenterte i september 2019 sitt første forslag til europakommissærer. Kommisjonen var planlagt å tiltre 1. november 2019, men etter at flere av de foreslåtte kommissærene ble underkjent i Europaparlamentets organer og erstattet med nye, gikk prosessen over tiden. Sylvie Goulard, Frankrike, Rovana Plumb, Romania og Laszlo Trocsanyi, Ungarn ble alle nedstemt i Europaparlamentets organer. Etter av nye kandidater hadde vært igjennom den samme prosessen, ble Europaparlamentets president David Sassoli og lederne for de politiske gruppene, 21. november 2019 enige om at høringsprosessen var ferdig.[3][4][5]
Oppnevnelse og godkjennelse
redigerKommisjonen ble oppnevnt av Det europeiske råd 25. november 2019. Deretter godkjente Europaparlamentet kommisjonen i en avstemning 27. november 2019. Det deltok ved avstemingen 707 medlemmer av parlamentet, og kommisjonen ble godkjent med 461 mot 157 stemmer. Av de fremmøtte avsto 87 fra å stemme. Kommisjonens tiltredelsesdato var satt til 1. desember 2019.[6][7]
Politiske retningslinjer
redigerKommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte seks retningslinjer for sitt arbeid i perioden. En europeisk grønn «deal», en økonomi som tar hensyn til menneskene, et Europa som er rustet for en digital tidsalder, et vern om europeisk levemåte, et sterkt Europa i verden og ny satsing på demokratiene i Europa.[8]
Kommisjonens medlemmer
redigerHvert av EUs medlemsland hadde foreslått et medlem av kommisjonen, bortsett fra Tyskland som er kommisjonspresident von der Leyens hjemland. Storbritannia som sto midt i Brexit-prosessen foreslo heller intet medlem av kommisjonen.
Referanser
rediger- ^ NTB (16. juli 2019). «Ursula von der Leyen er ny president for EU-kommisjonen». E24. Besøkt 10. september 2019.
- ^ «Parliament elects Ursula von der Leyen as first female Commission President | News | European Parliament». www.europarl.europa.eu (på engelsk). 16. juli 2019. Besøkt 25. november 2019.
- ^ «Die EU-Kommission 2019». Besøkt 10. september 2019.
- ^ red, ORF at/Agenturen (10. oktober 2019). «EU-Parlament stoppt Macrons Kandidatin für Kommission». news.ORF.at (på tysk). Besøkt 21. oktober 2019.
- ^ «Verzeichnis der designierten Kommissionsmitglieder herunterladen». EU-Kommission - European Commission (på tysk). Besøkt 10. september 2019.
- ^ «EC AV PORTAL». audiovisual.ec.europa.eu. Besøkt 27. november 2019.
- ^ «Die Rolle des Europäischen Rates bei Nominierungen und Ernennungen». www.consilium.europa.eu (på tysk). Besøkt 27. november 2019.
- ^ «En mere ambitiøs Union» (PDF).
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z «Indstillede kommissærer». Europa-Kommissionen - European Commission (på dansk). Besøkt 22. september 2019.
- ^ a b c d e «Commissioner portfolios announced». ALDE. 10. september 2019. Besøkt 9. november 2019.[død lenke]
- ^ «Mairead McGuinness». European Commission (på engelsk). 9. september 2020. Besøkt 5. oktober 2020.
- ^ «EU-Kommission - Neue irische Kommissarin McGuinness ernannt». Deutschlandfunk (på tysk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2020. Besøkt 13. oktober 2020.
- ^ «Rat ernennt Iliana Ivanova zum neuen Mitglied der Europäischen Kommission». Besøkt 4. oktober 2023.
- ^ O’Leary, Naomi; Carswell, Simon; Bray, Jennifer; Leahy, Pat; Clarke, Vivienne. «‘I broke no law.’ Phil Hogan formally resigns as EU commissioner». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 26. august 2020.