Waldemar von Radetzky
Waldemar von Radetzky (født 8. mai 1910 i Moskva, død 21. februar 1990 i Darmstadt) var en tysk-baltisk SS-offiser som under andre verdenskrig var tilknyttet Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C.
Waldemar von Radetzky | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1910[1][2] Moskva | ||
Død | 21. feb. 1990[1][2] (79 år) Lindlar | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1940–) | ||
Nasjonalitet | Latvia Det tyske riket Tyskland | ||
Medlem av | Schutzstaffel | ||
Utmerkelser | Krigsfortjenestekorset | ||
Radetzky ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble løslatt allerede i 1951.
Radetzky gikk fram til 1928 på skole i Riga og gikk deretter i lære i et spedisjonsfirma. I årene 1932 til 1933 avtjente han verneplikt i den latviske hæren. Fra november 1939 var han tilbake i et importfirma i Riga.
Etter Molotov–Ribbentrop-pakten ble Latvia innenfor den sovjetiske innflytelsessfæren, og sammen med en rekke andre tysk-baltere forlot Radetzky landet, hvor mange slo seg ned i Reichsgau Wartheland og Danzig-Westpreussen. Også Radetzky slo seg ned i Posen i Wartheland. Den 13. desember 1939 gikk han inn i SS med medlemsnummer 351254. Han nådde graden Sturmbannführer. Han ble under krigen tilknyttet Sonderkommando 4a i Einsatzgruppe C som bedrev massemord på sivile i tysk-okkuperte områder.
Han ble etter andre verdenskrig anklaget for mord på jøder i Ukraina og stilt for den såkalte Einsatzgruppenprosessen under Nürnbergprosessene. Her ble han i 1948 dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men ble løslatt allerede i 1951.
I etterkrigstidens Vest-Tyskland engasjerte han seg i en organisasjonen for tysk-baltere og fikk via kontakter en godt betalt jobb i Bayer AG.