Walter Simon
Ernst Julius Walter Simon (født 10. juni 1893 i Berlin i Tyskland, død 22. februar 1981 i London i Storbritannia) var en tyskfødt sinolog og tibetolog som hadde den mest fruktbare del av sitt akademiske virke i London.
| Walter Simon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. juni 1893[1][2][3] Berlin[4][5] | ||
| Død | 22. feb. 1981[2][6][3] (87 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Bibliotekar, sinolog | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[7] | ||
| Medlem av | British Academy | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Fellow of the British Academy | ||
Han fikk sin utdannelse ved Universitetet i Berlin, både innen bibliotekfag og som sinolog, og hadde fra 1932 til 1933 et opphold ved det kinesiske nasjonalbibliotek som utvekslingsbibliotekar. Han underviste i kinesisk i Berlin fra 1926, siden 1932 som professor.
Walter Simon søkte seg til England i 1934 på grunn av det nazistiske styre i hjemlandet. Bakgrunn var hans jødeiske bakgrunn.
Han underviste i kinesisk ved University of London fra 1947 til 1960, og kom med viktige bidrag innen områdene historisk kinesisk fonologi og sino-tibetansk lingvistikk. Han var dessuten redaktør for det sinologiske tidsskrift Asia Major og forfatter av kinesiske lære- og ordbøker.
Simon var medlem av British Academy. I 1961 ble han tildelt Order of the British Empire (Commander).
Verker innen kinesisk lingvistikk
rediger- Zur Rekonstruktion der altchinesischen Endkonsonanten, 2 Parts, 1928-29
- Tibetisch-chinesische Wortgleiehungen: Ein Versuch, 1930
- Chinese Sentence Series, 3 volumes, 1942-44
- New Official Chinese Latin Script, 1942
- Chinese National Language (Gwoyeu) Reader, 1943 (2nd edn 1954, reprinted 1972)
- 1200 Chinese Basic Characters, 1944 (4th repr. 1975)
- How to Study and Write Chinese Characters, 1944 (3rd reprint 1975)
- Structure Drill through Speech Patterns, I. Structure Drill in Chinese, 1945 (2nd edn 1959, reprinted 1975)
- Beginners' Chinese-English Dictionary, 1947 (4th edn 1975)
Verker innen tibetansk lingvistikk
rediger- «Certain Tibetan suffixes and their combinations», i Harvard Journal of Asiatic Studies 5:388-89, 1942
- «Tibetan dang, cing, kyin, yin and ‘am», i Bulletin of the School of Oreintal and African Studies 10, 1942. 954-975.
- «The range of sound alternation in Tibetan word families», i Asia Major (New Series) 1:1-15
- «Tibetan "so" and Chinese "ya" 'Tooth'», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 18.3 (1956): 512-513.
- «Tibetan gseb and cognate words», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 20 (1957): 523-32
- «Tibetan par, dpar, spar, and cognate words», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 25 (1962): 720-80.
- «Tibetan Lexicography and Etymological Research», i Transactions of the Philological Society (1964): 85-107.
- «Tibetan nyin-rans and tho-rangs», i Asia Major 12, 1966. 179-84.
- «The Tibetan particle re«», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 30 (1967): 117-26.
- «Tibetan re in its wider context», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 31 (1968): 555-62.
- «Cognates of Tibetan rnangs-pa (‘entire, complete’)», i Academica Sinica: Bulletin of the Institute of History and Philology 39 (1969): 287-9.
- «Tibetan ‘fifteen’ and ‘eighteen’», i Études Tibétaines: dédiées à la mémoire de Marcelle Lalou. Paris: Libraire d’Amérique et d’Orient, 1971.
- «Alternation of Final Vowel with Final Dental Nasal or Plosive in Tibetan», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 40.1 (1977): 51-57.
- «Tibetan stes, stes-te, etc. and some of the Sanskrit correspondences», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 42 (1979): 334-6.
- «Some Tibetan Etymologies of Semantic Interest», i Bulletin of the School of Oriental and African Studies 43.1 (1980): 132-136.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Walter Simon (sinologist), SNAC Ark-ID w6675wkc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121032466, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nla.gov.au[Hentet fra Wikidata]
- ^ journals.cambridge.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tandfonline.com[Hentet fra Wikidata]