Wilfried von Loewenfeld
Wilhelm Friedrich (Wilfried) Julius Hans Höffer von Loewenfeld (født 25. september 1879 i Spandau i Berlin, død 5. juli 1946 i Schleswig) var en tysk marineoffiser og frikorpsleder. Han deltok i det mislykkede Kappkuppet.
| Wilfried von Loewenfeld | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. sep. 1879 Berlin | ||
| Død | 5. juli 1946 (66 år) Schleswig | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Militær grad | Admiral | ||
| Deltok i | Første verdenskrig | ||
Liv og virke
redigerLoewenfeld stammet fra en gammel schwabisk adelsslekt. 7. april 1897 gikk han inn i Kaiserliche Marine som kadett. Etter opplæring som kadett og senere offiserutdanning, ble han i 1912 øverste sjef på den lette krysseren SMS «Breslau». Under første verdenskrig, ble han i november 1915 sjef for den tunge krysseren SMS «Prinz Heinrich» og i august 1916 på mineleggeren «Deutschland» (1909). Senere i krigen tjenestegjorde an ved admiralstaben og senere som sjef for marinestyrkene i Kurland. Mot slutten av krigen tjenestegjorde han i staben til Reinhard Scheer.
Rett etter utbruddet av novemberrevolusjonen samlet han en del høyreradikale marineoffiserer i en hemmelig gruppe, blant dem Wilhelm Canaris og Lothar von Arnauld de la Perière.
Som korvettenkapitän etablerte han den såkalte 3. Marine-Brigade i Kiel etter et mytteri blant soldatene og dette var det av de første frikorpsene som ble dannet i Tyskland etter første verdenskrig.
På oppfordring fra Gustav Noske den 3. februar 1919 stilte Loewenfeld frikorpset til disposisjon. I mars hadde brigaden en styrke på rundt 1 500 mann. Den ble senere organisert som en infanteriavdeling og i juni 1919 satt inn mot streik i Berlin. Under den polske oppstanden i Øvre Schlesien ble den satt inn i kampene og vinteren 1919/1920 kjempet korpset ved Breslau. Til tross for de harde kampene i Oberschlesien, beholdt korpset en bataljon i Kiel for å holde mulige trusler fra venstresiden i sjakk, dette ble gjort gjennom rullering av styrkene i kamp, slik at disse ble skiftet ut hver annen måned.
Under Kappkuppet i mars 1920 inntok korpset Breslau. Etter at kuppet feilet, trakk korpset seg ut. Korpset ble deretter satt inn i kampene mot de kommunistiske opprørerne i Ruhrområdet, i området rundt Bottrop, hvor det i dag er en minnestein for de som falt i kampene og den nærliggende gaten ble omdøpt til Loewenfeldstraße til ære for korpset.
Korpset ble oppløst i midten av mai 1920, etter mer enn to års kamp. Loewenfeld og en rekke andre av de sentrale ble gjenopptatt i Reichsmarine. I årene 1922 og 1923 var han sjef på krysseren SMS «Berlin» (1902), som da var et skoleskip. Fra 1924 ble han sjef for den tyske Østersjøflåten med base i Kiel.
Han giftet seg 24. september 1927 Dorothee Gräfin von Bismarck-Schönhausen, Otto von Bismarcks barnebarn i Berlin.
31. oktober 1928 gikk han ut av aktiv tjeneste med graden viseadmiral.