Bantengfe

pattedyrart
(Omdirigert fra «Bos javanicus»)

Banteng (Bos javanicus), også kalt bantengfe og sundafe med mer, er et stort oksedyr (Bovinae) i kvegfamilien (Bovidae). Arten inngår i slekten Bos og er endemisk til Sørøst-Asia. Minst tre underarter anerkjennes.[2]

Banteng
Nomenklatur
Bos javanicus
d'Alton, 1823
Synonymi
B. birmanicus Lydekker, 1898,
B. lowi Lydekker, 1912
Populærnavn
banteng,
bantengfe,
sundafe m.m.
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
SlektBos
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet
Gray & Groenenberg (2024)[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, fuktig skog og våtmark
Utbredelse: Sørøst-Asia

Arten regnes som kritisk truet av utryddelse,[1] og totalpopulasjonen består ifølge IUCN kun av cirka 3 300 individer.[1]

Biologi

rediger
 
Det hvite akterspeilet til bantengfe er svært karakteristisk for arten.
 
Kuene er lysere og lettere, men fargetoningen varierer også med underarten.

Banteng er viltlevende oksedyr med et betydelig kjønnspreg. Oksene veier typisk 600–800 kg og måler cirka 160 cm i skulderhøyde. Kuene veier typisk rundt 400 kg og er en del lavere enn oksene. Halen måler cirka 65–70 cm. Begge kjønn bærer horn, men oksens horn er en del lengre og tykkere enn kuas. Horna måler typisk 60–75 cm, avhengig av kjønn, men fastlandsoksene kan ha horn som måler opptil 87 cm.[2]

Pelsen er varierende brun, og oksene blir mørkere enn kuene. Oksene på øyene blir nærmest brunsorte, mens fastlandsoksen varierer mellom nøttebrun og mørkere sjokoladebrun. Lysest brun blir borneokua, mens de to andre kuene blir mer rødbrune. Alle har lange «hvite sokker» på lemmene og en svært karakteristisk, større hvitt akterspeil, som kommer mest til uttrykk hos oksene.[2]

Habitatet varierer, fra tett skog og bambusjungel, til tropisk lavlandsskog, strandskog, sump, monsunskog, tropisk regnskog med åpne klaringer, og gressletter med videre.[2]

Atferden varierer noe med underarten. Javabanteng lever i grupper på 2–40 dyr, ledet av en voksen okse. Eldre okser lever gjerne sammen med 2–3 andre tilsvarende okser. Borneobanteng lever enten solitært eller i små grupper, på opp til åtte individer. Bestanden på Borneo teller trolig færre enn 300 dyr. Burmabanteng lever i grupper på 8–15 dyr, ledet av en voksen okse. Grupper på opp mot 40–50 individer er imidlertid blitt observert. Eldre okser lever enten solitært eller sammen med 2–3 andre tilsvarende okser.[2]

Kosten består i hovedsak av ulike sorter gress, lauv og skudd, på Borneo også urter og frukt, noen steder også ulike sorter starr.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger i hovedsak Bovids of the World.[2][3][4]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Gray, T.N.E. & Groenenberg, M. 2024. Bos javanicus. The IUCN Red List of Threatened Species 2024: e.T2888A256426742. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2024-2.RLTS.T2888A256426742.en. Accessed on 23 January 2025.
  2. ^ a b c d e f José R. Castelló (2016) Princeton Field Guides – Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives (Vol 104). s. 630–635. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6
  3. ^ Zurano, J. P., Magalhães, F. M., Asato, A. E., Silva, G., Bidau, C. J., Mesquita, D. O., & Costa, G. C. (2019). Cetartiodactyla: updating a time-calibrated molecular phylogeny. Molecular phylogenetics and evolution, 133, 256-262. doi: 10.1016/j.ympev.2018.12.015
  4. ^ Sinding, M.-H. S.; Ciucani, M. M.; Ramos-Madrigal, J.; Carmagnini, A.; Rasmussen, J. A.; Feng, S.; Chen, G.; Vieira, F. G.; Mattiangeli, V.; Ganjoo, R. K.; Larson, G.; Sicheritz-Pontén, T.; Petersen, B.; Frantz, L.; Gilbert, M. T. P. (2021). «Kouprey (Bos sauveli) genomes unveil polytomic origin of wild Asian Bos». iScience. 24 (11): 103226. Bibcode:2021iSci...24j3226S. PMC 8531564 . PMID 34712923. doi:10.1016/j.isci.2021.103226. 

Eksterne lenker

rediger