Fargespektrum
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Emner om farger |
Fargemodeller |
Fargespekteret eller fargespektrum kan undersøkes når hvitt lys brytes eller bøyes slik at det oppstår ses en rekke av farger som gradvis går over i hverandre.[1] Dette kan gjøres, enten ved å bryte lyset gjennom en prisme, eller ved å bøye det i et gitter.[1]
Da Isaac Newton undersøkte hvitt lys ved å sende det gjennom et prisme beskrev han fargespekteret i sju hovedfarger: rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett.[2]
Fargene i fargespekteret kan også kalles spektralfarger. de spektrale fargene er alle synlige former for monokromatisk lys, det vil si lys med én bestemt bølgelengde.[2]
Regnbuen inneholder alle fargene i fargespekteret. Grunnfargene tilhører fargespekteret, men noen farger og nyanser består av flere enn én bølgelengde og finnes derfor ikke i fargespekteret (og dermed ikke i regnbuen). Eksempler er farger som hvit, rosa, brun og grå.
Bølgelengder i fargespekteret
redigerBølgelengdene er oppgitt i nanometer og frekvensene er oppgitt i terahertz. Overgangen mellom fargene er flytende, så tallene er kun et anslag.
Farge | Bølgelengde | Frekvens |
---|---|---|
Rød | ~ 625-740 nm | ~ 480-405 THz |
Oransje | ~ 590-625 nm | ~ 510-480 THz |
Gul | ~ 565-590 nm | ~ 530-510 THz |
Grønn | ~ 520-565 nm | ~ 580-530 THz |
Turkis | ~ 500-520 nm | ~ 600-580 THz |
Blå | ~ 450-500 nm | ~ 670-600 THz |
Indigo | ~ 430-450 nm | ~ 700-670 THz |
Fiolett | ~ 380-430 nm | ~ 790-700 THz |
Se også
redigerReferanser
redigerEksterne lenker
rediger- Naturfag.no, Newtons fargespekter, inneholder NRK video med Ormestad og Øgrim (1986).