Tranehals
Tranehals (Erodium cicutarium) er den eneste arten som finnes i Norge i tranehalsslekta. Det finnes ca. 60 arter i verden i denne slekta. Tranehals ligner mye på storkenebb-arter, men skiller seg bl.a. på at kronbladene ikke er innskårne i toppen og at blomsten kun har fem fertile pollenbærere.[3]
| Tranehals | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Erodium cicutarium (L.) L'Hér. | |||
| Populærnavn | |||
| tranehals[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Storkenebbordenen | ||
| Familie | Storkenebbfamilien | ||
| Slekt | Tranehalsslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, tørre områder, åkrer. | ||
| Utbredelse: | alle kontinenter unntatt Antarktis | ||
Utseende
redigerTranehals er en ettårig plante med knebøyd, ofte liggende stengel som normalt er mellom 5 og 40 cm. Bladene er finna og har fint oppdelte småblad. Blomstene er rødfiolette og sitter i skjermer. Som andre tranehalser har blomsten fem fertile pollenbærere og fem sterile (staminodier). Fruktemnet består av fem sammenvokste fruktblad og danner den karakteristiske frukten som har gitt slekta navn; griffelen danner i frukt en lang nebb- eller halslignende struktur. I motsetning til hos storkenebb kastes ikke frøene ut, men frukta spaltes i fem ved modning og de fem delene med hvert sitt frø spres hver for seg. Den lange tråden fra "nebbet"/"halsen" krøller seg sammen i en spiral. Denne spiralen reagerer på luftfuktighet slik at den strekker seg ut eller ruller seg sammen i takt med skifter i luftfuktighet. Fordi spiralen er bestatt med mange stive, bakoverretta hår vil delfrukta bore seg ned i bakken slik at frøet kommer ned i jorda.[4]
Levested
redigerTranehals opptrer i Norge først og fremst som åkerugras og er vanligst i sørøst. Arten er mindre vanlig i kyststrøk, i Trøndelag og i Nord-Norge, men er funnet helt nord til Porsanger. Arten er trolig ikke opprinnelig i Norge og kommer sannsynligvis fra middelhavsområdet, men arten er nå en kosmopolitt.[3]
Galleri
rediger-
Delfrukter
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022.
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av tranehals Erodium cicutarium som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ Fægri, K. (1993). «Storkenebbfamilien». I Ryvarden, L. Norges planter. 2. Oslo: Cappelen. s. 113. ISBN 8202142547.
Eksterne lenker
rediger- (en) Tranehals – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Tranehals i Encyclopedia of Life
- (en) Tranehals i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Tranehals hos Artsdatabanken
- (sv) Tranehals hos Dyntaxa
- (en) Tranehals hos ITIS
- (en) Tranehals hos NCBI
- (en) Tranehals hos The International Plant Names Index
- (en) Tranehals hos Tropicos
- (en) Kategori:Erodium cicutarium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Erodium cicutarium – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
